Ja nå er det ikke lenge igjen før tredje året på videregående skole er over og 90-kullet er de første som gjennomfører 3 år med det nye kunnskapsløftet nå til sommeren. Det er sikkert mange forskjellige meninger om hvordan det har vært, og det varierer nok helt sikkert fra skole til skole også. Jeg kan bare uttale meg om hvordan det har vært for meg på studiespesialiserende retning på Sandvika vgs. Sandvika skiller seg litt ut fra andre skoler ved at de har organisert fagene i fagdager og at alle elevene har hat egne bærbare pcer i undervisningen. Når det kommer til fagdager synes jeg det av og til er greit å ha fagdager men ofte kan det bli litt vel konsentrert når man f.eks skal ha matte hele dagen. Om det er en dag du er litt sliten og ikke så veldig motivert til å jobbe kan det fort bli veldig mye å ta igjen i det ene faget. Når det kommer til PC-er i undervisningen kan jeg se nytten i å ha det som et undervisningsmiddel, men jeg synes det kan til tider kan være vel så mye et forstyrrende element. Om jeg kunne valgt selv nå hva som hadde passet best for meg ville jeg nok foretrukket litt mer vanlig fagoppdeling med flere fag hverdag. og at pc bruken i skolen hadde vært mye mer begrenset enn hva den har vært her på Sandvika. Når det kommer til hvordan det nye kunnskapsløftet er bygget opp med valgfag og kombinering av disse er jeg veldig godt fornøyd. Her på Sandvika er det veldig mange gode fag tilbud, men det som her vært litt dumt er at de ikke hadde tilbud om alle de samme fagene det første året, om jeg hadde vist dette hadde fag valget mitt blidt litt annerledes.
Det første jeg legger merke til er at ”Jeg er det dikt” har en fast form og rytme. Versene består av to verselinjer der de to linjene rimer på hverandre. I ”Det lille diktet smisker” finner jeg egentlig ingen spesiell form. Det er skrevet som en sammenhengende kort tekst som ikke er delt opp i vers. Begge er metadikt. Noe annet jeg legger merke til er at ”Dette lille diktet smisker” er et beskrivende dikt, det er akkurat som diktet er tankene bak et dikt, men ikke selve diktet. ”Dette lille diktet smisker” er et erotisk og lidenskapelig dikt. Det er et moderne dikt som ble gitt ut i 2008. Man kan se dette på formen det er skrevet på, uten noe spesiell form slik mange moderne diktere skriver nå for tiden. ”Jeg er det dikt” ser man at er skrevet på 1950-tallet en gang. Man ser at det er et typisk Inger Hagerup dikt siden det har en fin spesiell rytme og rim som går gjennom mange av diktene hennes. Dette diktet synes jeg er mye lettere å få tak i og fenger mye mer. Begge diktene er sånne dikt man må tenke over, men jeg synes ”Dette lille diktet smisker” egentlig ikke passer helt under min definisjon av hva dikt er.
I dag har vi hatt "Studiedag" eller hjemmearbeid. Vi har fått dagen til å jobbe med Særemnet/ fordypningsoppgaven. Vi har fått i oppgave å skrive et 2 siders utkast. Min oppgave ble på litt snaue 2 sider, siden jeg ligger litt etter. Er ikke helt ferdig med lesebiten enda, derfor prioriterte jeg å lese ferdig Beatles i dag. Da er jeg ferdig å lese Beatles og Sasbyes Cirkus men mangler halvbroren. Jeg skal begynne å lese Halvbroren i kveld tenkte jeg. Føler at jeg har jobbet ganske bra i dag. Lest mye og skrevet 1.utkast som ble så langt som tiden strakk til. Vært en slitsom arbeidsdag i dag...
Nå har jeg levert 2.utkastet mitt av norsktentamen i sidemål. Jeg har tolket og sammenlignet diktet ”Byen” av Sigbjørn Obstfelder og ”Storbynatt” av Rudolf Nilsen. Det viktige å endre på for min del var noe ting jeg hadde misforstått litt. Jeg hadde blandet litt epoker. Jeg skrev at ”Byen” var fra naturalismen når det egentlig var nyromantisk. Dette førte til at det ble litt tull med sjangertrekk og hva jeg vektla. Ble visse ting jeg derfor også ikke kommenterte i det hele tatt. Ellers var det litt små feil, noen skrivefeil som jeg rettet opp og noe omskrivning.
Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat. Riktig kildebruk er viktig for at andre som leser det du har skrevet skal vite hvor du har fått kunnskapen din fra og kunne selv bestemme om de synes det du har skrevet virker troverdig eller ikke. ”Riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet fram til, og at du er til å stole på i faglig sammenheng.” (Utdanningsdirektoratet, 2007)
”Så slukner plutselig gassen, så forunderlig pludselig, utan å ta av, utan å svinde ind; jeg sitter i et dypt mørke, eg kan ikke se min hånd, ikke de hvite vægger omkring mig, intet. Det var ikke noget andet å gjøre end å gå tilsengs. ”[…] (Spenn Vg3, 350)
Dette er et eksempel på bruk av blokksitat som er tatt fra et utdrag av ”Sult” av Knut Hamsun.
I ”Sult” forteller Jeg-personen hvordan han opplever det å gå sulten, hvordan han sitter i mørke og hvordan synes svinner hen. Han kan ikke lenger se tingene rundt seg. Da forsto han at det eneste han kunne gjøre var å legge seg.[1]
Dette er et indirekte sitat fra den samme teksten fra ”Sult”. Det er skrevet som en parafrase fordi jeg skriver om hele teksten.
Ved indirekte sitat skriver man om en tekst man har lest, ved å putte inn noe fra kildeteksten blir det ikke en parafrase (ren omskrivning av utdraget).
Henrik Johan Ibsen var en norsk dramatiker av stor internasjonal betydning. Henrik Ibsen kom til verden i Skien den 20. mars 1828. Henrik Ibsen har hat stor innflytelse på en rekke store kunstnere og det er ikke uten videre at han blir kalt det moderne dramaets far. Ibsen har skrevet kjente stykke som ”Et dukkehjem” og ”Peer Gynt”. Henrik Ibsen døde 23.mai 1906 i Kristiania.[2]
Her har jeg skrevet et annet inndirkete sitat bare at her at jeg tatt deler rett ut fra kilden min. dette gjør at teksten ikke blir en parafrase.
I de to avsnittene over har jeg lagt inn en fotnote på slutten av hvert avsnitt, dette er for å gjøre det lettere å finne ut hvilken kilde som hører til hvor. Nederst på siden vil du da legge inn kildeliste der fotnotene bli henvist til.
Når man skal vite om en kilde er god eller ikke er det en del man må tenke på. Ved hjelp av en huskeregel kan dette bli litt lettere. TONE = Troverdighet(er kilden sikker?), Objektivitet(er kilden nøytral?), Nøyaktighet(finner du slurv og juks), Egnethet(kan du finne de svarene du trenger?). Dersom kilden kan oppfylle alle disse kravene kan du anse kilden som en sikker kilde.
Når jeg går gjennom kildene jeg har brukt i denne oppgaven nå kan jeg si at kilden jeg har brukt fra læreboken min spenn er en sikker kilde. Dette er en fagbok som er laget for undervisning i skolen og er derfor troverdig. Selve teksten jeg valgte er et utdrag fra en annen tekst og er derfor nøyaktig. Teksten er objektiv fordi den ikke gir noe synspunkt, den er bare et utdrag og det blir dermed opp til enn selv og tolke teksten. Teksten er også egnet til det jeg skal bruke den til.
Artikkelen om Henrik Ibsen er ikke like god som den i Spenn. Artikkelen er hentet fra Wikipedia og hvem som helst kan ha skrevet artikkelen. De kan også har gjort slurvefeil eller ha skrevet usanne ting. Derfor er det viktig å han en annen kilde som er mer troverdig til å gå over faktaene. Leksikon er ypperlig til dette, men har ofte ikke så utdypende informasjon.
