Ibsen, mannen som ikke går av moten

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen ble født 20.mars 1828 i Skien der han tilbrakte store deler av sin barndom. Han vokste opp i en velstående familie, noe som ikke skulle vare. Hans far Knut Ibsen gikk konkurs og de ble fratatt eiendom og penger. Fra å være en velstående familie var familien Ibsen nå blidt en fattig familie som så vidt hadde nok penger til mat og det aller nødvendigste.
Da Henrik var 15 år flyttet han til Grimstad for å gå i apotekerlære. Mens han jobbet som apoteklærling hadde han et lite useriøst forhold med en av kvinnene som arbeidet der. Dette ende med at han fikk en sønn som han ikke ville ha noe med, men han betalte barnebidrag til gutten ble 14 år. Under oppholdet sitt i Grimstad (noe som varte i 6 år) skrev han også sitt første skuespill, Catilina i 1850. Henrik flyttet samme året til Oslo som den gangen het Christiania. Der studerte han artium under Helberg der han møtte mange personer som senere har blidt kjente innen norsk litteratur. Året etter dro han til Bergen etter at Ole Bull hadde invitert han til å jobbe i Bergens norske Teater som dramaforfatter. Der lærte han mye og møtte sin Susannah Thoresen som han giftet seg med i 1858.

Det tok mange år før Henrik Ibsen fikk noe oppsving i karrieren sin, han levde mange år i fattigdom og uten å bli anerkjent for sine skuespill. Oppsvinget i karrieren til Ibsen kom ikke før da Ibsen var i 50 årene.
Om vi skal plassere Henrik Ibsen litteraturhistorisk må vi sette han under ”moderne dramatiker”. Ibsen regnes som det moderne dramaets far. Ibsen regnes som den nest mest spilte dramatikeren etter William Shakespare.
Det som gjør at mange av tekstene og stykkene til Ibsen er aktuelle den dag i dag er fordi han tar opp temaer som er aktuelle for oss som lever i dag. Stykkene han skrev ble også sett på som veldig radikale i den tiden de ble skrevet i. Et eksempel på dette er ”et dukkehjem”, dette stykke ble forbudt å vise i tyskland, og teatre turte ikke sette opp stykket. I dag er ”et dukkehjem” det mest spilte stykke av Henrik Ibsen, det handler om Nora som skilte seg fra sin ektemann og ville finne seg selv.

Henrik Ibsens forfatterskaps fire faser:

(tidslinje over Ibsens fire faser)

Den retrospektive metoden

Noe som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer er ” den retrospektive metoden”, det betyr at han tar opp ting fra fortiden gjennom dialog mellom karakterene i stykket, på denne måten slipper han å informere tilskuerne ved hjelp av en forteller eller på andre kunstige måter. Denne metoden gjør at tilskuerne ikke får vite mer enn karakteren og dette gir skuespillet økt spenning. Et stykke Ibsen har brukt denne metoden i er Rosmersholm. Skuespillet har ikke noe innleding der du blir kjent med karakterene.

”ROSMER: Det er jo så lige til. Vi holdt jo begge to så inderlig af hende. Og både Rebek både frøken West og jeg, vi véd med os selv, at vi gjorde, hvad der stod i vor magt, for den stakkers hjemsøgte. Vi har ingen ting at bebrejde os. Derfor så synes jeg, der er nogetmildt og blødt i det at tænke på Beate nu.”

Dette er et utdrag fra Rosmersholm der Rosmer forteller om noe henne og Rebek og frøken West har gjort i fortiden.

bilde er CC-lisensiert fra flickrCC: http://static.flickr.com/3081/2701538497_00655decf4_m.jpg

kilder:
http://www.arrvev.com/arkiv/19982/legetalen.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/904-heimesideproduksjon/vegvisar/sluttprodukt/ibsen_biografi.html