Kildekritikk

Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat. Riktig kildebruk er viktig for at andre som leser det du har skrevet skal vite hvor du har fått kunnskapen din fra og kunne selv bestemme om de synes det du har skrevet virker troverdig eller ikke. ”Riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet fram til, og at du er til å stole på i faglig sammenheng.” (Utdanningsdirektoratet, 2007)

”Så slukner plutselig gassen, så forunderlig pludselig, utan å ta av, utan å svinde ind; jeg sitter i et dypt mørke, eg kan ikke se min hånd, ikke de hvite vægger omkring mig, intet. Det var ikke noget andet å gjøre end å gå tilsengs. ”[…] (Spenn Vg3, 350)

Dette er et eksempel på bruk av blokksitat som er tatt fra et utdrag av ”Sult” av Knut Hamsun.

I ”Sult” forteller Jeg-personen hvordan han opplever det å gå sulten, hvordan han sitter i mørke og hvordan synes svinner hen. Han kan ikke lenger se tingene rundt seg. Da forsto han at det eneste han kunne gjøre var å legge seg.[1]

Dette er et indirekte sitat fra den samme teksten fra ”Sult”. Det er skrevet som en parafrase fordi jeg skriver om hele teksten.

Ved indirekte sitat skriver man om en tekst man har lest, ved å putte inn noe fra kildeteksten blir det ikke en parafrase (ren omskrivning av utdraget).

Henrik Johan Ibsen var en norsk dramatiker av stor internasjonal betydning. Henrik Ibsen kom til verden i Skien den 20. mars 1828. Henrik Ibsen har hat stor innflytelse på en rekke store kunstnere og det er ikke uten videre at han blir kalt det moderne dramaets far. Ibsen har skrevet kjente stykke som ”Et dukkehjem” og ”Peer Gynt”. Henrik Ibsen døde 23.mai 1906 i Kristiania.[2]

Her har jeg skrevet et annet inndirkete sitat bare at her at jeg tatt deler rett ut fra kilden min. dette gjør at teksten ikke blir en parafrase.

I de to avsnittene over har jeg lagt inn en fotnote på slutten av hvert avsnitt, dette er for å gjøre det lettere å finne ut hvilken kilde som hører til hvor. Nederst på siden vil du da legge inn kildeliste der fotnotene bli henvist til.

Kildeliste:

- [1]Hamsun, Knut: "Sult, Spenn VG3 (s.350)", Cappelen 2008

-[2]Sidhekin(anonym) 2. nov 2008 kl. 01:23, ”artikkel om Henrik Ibsen” http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2379729X63466X124X10X7b90f82884d14970beae44f6862e0c3e&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_5%2FCM482344%2FCM482344_8592_1.html (vanskelig å finne ut noe om kilden men faglærern min har linket til den og derfor regner jeg med at den er pålitelig.)

Er kilden god fisk?

Når man skal vite om en kilde er god eller ikke er det en del man må tenke på. Ved hjelp av en huskeregel kan dette bli litt lettere. TONE = Troverdighet(er kilden sikker?), Objektivitet(er kilden nøytral?), Nøyaktighet(finner du slurv og juks), Egnethet(kan du finne de svarene du trenger?). Dersom kilden kan oppfylle alle disse kravene kan du anse kilden som en sikker kilde.

Når jeg går gjennom kildene jeg har brukt i denne oppgaven nå kan jeg si at kilden jeg har brukt fra læreboken min spenn er en sikker kilde. Dette er en fagbok som er laget for undervisning i skolen og er derfor troverdig. Selve teksten jeg valgte er et utdrag fra en annen tekst og er derfor nøyaktig. Teksten er objektiv fordi den ikke gir noe synspunkt, den er bare et utdrag og det blir dermed opp til enn selv og tolke teksten. Teksten er også egnet til det jeg skal bruke den til.

Artikkelen om Henrik Ibsen er ikke like god som den i Spenn. Artikkelen er hentet fra Wikipedia og hvem som helst kan ha skrevet artikkelen. De kan også har gjort slurvefeil eller ha skrevet usanne ting. Derfor er det viktig å han en annen kilde som er mer troverdig til å gå over faktaene. Leksikon er ypperlig til dette, men har ofte ikke så utdypende informasjon.

Frank Zappa

kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Zappa kl 17.14, 1. desember 2008

Litterært program

Jeg er litt usikker på hvilket emne jeg vil velge i det litterære programmet. Det kunne vært morsomt å ha noe som kunne vært mulig å filmatisere. En ide kunne være å velge ut et dikt eller en novelle og lage en egen filmatisert tolkning av den.

CC-lisensiert bilde fra flickr: http://static.flickr.com/51/105783011_9c46f9a577_m.jpg

"moderne" begreper

”Det moderne prosjektet” blir definert ved hjelp av tre ord. Frihet, Fornuft og Framskit. Friheten står for troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig. Fornuft er troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres. Troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre er det vi legger i ordet framskitt i denne sammenhengen.
Francis Bacon(1561-1626) sa i begynnelsen av 1600-tallet ”Kunnskap er makt” denne påstanden har blidt stående igjen som en pilar i ”Det moderen prosjektet”.

troen på utvikling

”Det moderne gjennombruddet” sier vi fant sted omkring 1870, det var da George Brandes kom med sitt kjente utsagn ”Sette problemer under debatt”, realismen var på fremmarsj. Man definerer ”Det moderne gjennombruddet” som den forandringen fra romantikken til Realismen. Forfatterne med Brandes i spissen begynte å ta opp samtidsproblemer i samfunnet gjennom litterære tekster, kvinnesaken og fattigdom var de problemene som ble skrevet mest om.

”Modernismen” kjennetegnes ved hjelp av begrepene: sammenbrudd, dekadanse, fragmentering, eksperimentelle tekster, originalitet. Modernismen er betegnelsen på den kunstneriske og litterære utfoldelsen. Man kan definere ”modernismen” som konsekvensene av ”Det moderne prosjektet” Det ble ikke lenger fortalt hvordan det samfunnet burde være, men det ble fortalt hvordan det faktisk var.

Hvis vi sammenligner disse begrepene kan vi se at de har en del felles trekk. Det moderne prosjektet var preget av optimisme og at historien og verdenen utviklet seg til det bedre, ”modernismen” hadde nokså likt syn, de mente at menneskene skulle undersøke alle sider ved tilværelsen og forbedre og gjøre om det som hadde forbedringspotensial. ”Det moderne gjennombruddet” satte disse feilene ved samfunnet under debatt gjennom litteratur og kunst, denne perioden var preget av at forfatteren og kunstnærne kom frem i lyste. Spesielt dikterne hadde fått en veldig sentral rolle det var disse som brakte tankene om modernisering frem i offentligheten. Vi kan si at de forskjellige begrepene beskriver litt forskjellige synsvinkler på det samme.


kilder:
Cappelen spenn VG3 2008, s 10-22
cc-lisensiert bilde fra flickr: http://static.flickr.com/8/8694391_f1e5458c0e_m.jpg

Ibsen, mannen som ikke går av moten

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen ble født 20.mars 1828 i Skien der han tilbrakte store deler av sin barndom. Han vokste opp i en velstående familie, noe som ikke skulle vare. Hans far Knut Ibsen gikk konkurs og de ble fratatt eiendom og penger. Fra å være en velstående familie var familien Ibsen nå blidt en fattig familie som så vidt hadde nok penger til mat og det aller nødvendigste.
Da Henrik var 15 år flyttet han til Grimstad for å gå i apotekerlære. Mens han jobbet som apoteklærling hadde han et lite useriøst forhold med en av kvinnene som arbeidet der. Dette ende med at han fikk en sønn som han ikke ville ha noe med, men han betalte barnebidrag til gutten ble 14 år. Under oppholdet sitt i Grimstad (noe som varte i 6 år) skrev han også sitt første skuespill, Catilina i 1850. Henrik flyttet samme året til Oslo som den gangen het Christiania. Der studerte han artium under Helberg der han møtte mange personer som senere har blidt kjente innen norsk litteratur. Året etter dro han til Bergen etter at Ole Bull hadde invitert han til å jobbe i Bergens norske Teater som dramaforfatter. Der lærte han mye og møtte sin Susannah Thoresen som han giftet seg med i 1858.

Det tok mange år før Henrik Ibsen fikk noe oppsving i karrieren sin, han levde mange år i fattigdom og uten å bli anerkjent for sine skuespill. Oppsvinget i karrieren til Ibsen kom ikke før da Ibsen var i 50 årene.
Om vi skal plassere Henrik Ibsen litteraturhistorisk må vi sette han under ”moderne dramatiker”. Ibsen regnes som det moderne dramaets far. Ibsen regnes som den nest mest spilte dramatikeren etter William Shakespare.
Det som gjør at mange av tekstene og stykkene til Ibsen er aktuelle den dag i dag er fordi han tar opp temaer som er aktuelle for oss som lever i dag. Stykkene han skrev ble også sett på som veldig radikale i den tiden de ble skrevet i. Et eksempel på dette er ”et dukkehjem”, dette stykke ble forbudt å vise i tyskland, og teatre turte ikke sette opp stykket. I dag er ”et dukkehjem” det mest spilte stykke av Henrik Ibsen, det handler om Nora som skilte seg fra sin ektemann og ville finne seg selv.

Henrik Ibsens forfatterskaps fire faser:

(tidslinje over Ibsens fire faser)

Den retrospektive metoden

Noe som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer er ” den retrospektive metoden”, det betyr at han tar opp ting fra fortiden gjennom dialog mellom karakterene i stykket, på denne måten slipper han å informere tilskuerne ved hjelp av en forteller eller på andre kunstige måter. Denne metoden gjør at tilskuerne ikke får vite mer enn karakteren og dette gir skuespillet økt spenning. Et stykke Ibsen har brukt denne metoden i er Rosmersholm. Skuespillet har ikke noe innleding der du blir kjent med karakterene.

”ROSMER: Det er jo så lige til. Vi holdt jo begge to så inderlig af hende. Og både Rebek både frøken West og jeg, vi véd med os selv, at vi gjorde, hvad der stod i vor magt, for den stakkers hjemsøgte. Vi har ingen ting at bebrejde os. Derfor så synes jeg, der er nogetmildt og blødt i det at tænke på Beate nu.”

Dette er et utdrag fra Rosmersholm der Rosmer forteller om noe henne og Rebek og frøken West har gjort i fortiden.

bilde er CC-lisensiert fra flickrCC: http://static.flickr.com/3081/2701538497_00655decf4_m.jpg

kilder:
http://www.arrvev.com/arkiv/19982/legetalen.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/904-heimesideproduksjon/vegvisar/sluttprodukt/ibsen_biografi.html

Forrådt

Jeg valgte å lese utdraget ”Forrådt” skrevet av Amalie Skram.

Utdraget er en følelseslad dialog mellom Aurora(Ory) og moren. Handlingen foregår bryllupsdagen og de diskuterer det at Aurora skal ligge med mannen sin, noe hun ikke var klar over. Dette er noe hun ikke har lyst til. Hun føler seg forrådt av familien og sin mor fordi ingen har forklart henne hva hun har begitt seg ut på. Hun var ikke klar over hva som skulle skje bryllupsnatten før moren forklarte henne det samme dagen. Det eneste Aurora visste om hvordan barn ble til var det hun hadde hørt fra en som het Hally, og det var at man fikk barn ved å være alene med sin mann om natten. Derfor kom dette på Aurora som et sjokk.

”Det moderne gjennombruddet” sier man fant sted omkring 1870, dette markerte skillet mellom nasjonalromantikken og realisemen. George Brandes regnes som en av de som sto for overgangen mellom disse epokene. ”Sette problemer under debatt” er et kjent utsagn denne mannen kom ut med. ”Forrrådt” kom ut i 1892 som er like etter overgangen til realismen. Problemet Amalie Skram setter under debatt i dette utdraget er måten kvinner blir behandlet på. Det at de ofte blir giftet bort mot sin egen vilje og uten å vite hva de egentlig går inn i. I utdraget står det at ”fra nu av har din mann ubetinget rett og makt over dig.”. Moren sier også at dersom hun ikke gjør som hun får beskjed om går hun imot guds vilje, slik at Aurora skal forstå at hun må gjøre som hun blir fortalt, det som er hennes plikt i ekteskapet.

Jeg synes dette utdraget fra ”Forrådt” var litt vanskelig å få forstå med det samme, men etter at jeg hadde lest det lille sammendraget i spalten på høyresiden i Spenn fikk jeg mye bedre forståelse for sammenhengen av utdraget. Jeg synes utdraget var inntresant å lese, hvordan kunne familien til Aurora gå med på å "selge" sin egen datter gjennom et giftemål? Det var helt klart økonomiske årsaker inne i bildet, men selv om det var tider der mange hadde dårlig råd er det ikke riktig å presse sin datter inn i et ekteskap på den måten og kreve at mannen skal få gjøre hva han vil med henne uten at hun har noe hun skulle ha sagt. Det er tydelig at Amalie Skram vil forandre rollemønsteret som preget samfunnet på den tiden.

Spenn VG3 s337-38, Flickr cc-lisensiert bilde

Ansiktsløftning

Da har bloggen min fått seg nytt utseende, har byttet mal og laget en fane. Fanen er inspirert av ” De fire store”(som egentlig var veldig små) og Labrofossen. Jeg har valgt å ha ”De fire store" i fanen fordi det var det første jeg tenkte på da jeg spurte meg selv om hva jeg forbinder med norskfaget. Labrofossen som er malt av Thomas Fearnley har jeg valgt å ha som bakgrunn fordi dette bildet hadde jeg foredrag om i vg2, han var en av de store malerne som levde på starten av 1800-tallet. Siden dette er min personlige norskblogg valgte jeg et bilde som jeg har en viss knytning til og ikke et bilde som kommer opp når man søker på ”norsk” i google.

Charles Darwin, Opphavet til artene

Charles Darwin (1809-1882)

Darwin er kanskje mest kjent for å være mannen bak den morderne evolusjonsteorien også kalt darwinismen, i hvertfall før i tiden, da Chuck Norris ennå ikke hadde stått frem som herren over alle arter. Individuell variabilitet, naturlig utvalg og kampen for tilværelsen er begreper Darwin sto for, det som menes med dette er at arter og planter forandrer seg for å passe best inn i de omgivelsene de lever i. Det er bare de som klarer å sterkeste og de som klarer å tilpasse seg omgivelsene som står igjen i en naturlig seleksjon. Darwinismen fikk stor betydning for vitenskap, kunst og litteratur dette er fordi han mente menneskene hadde utviklet seg fra apene, noe som ikke stemte med Kirkens syn. Denne måten å se det på skilte seg helt fra tidligere syn på menneskeheten, der Gud er skaperen av Jorda og Adam og Eva.

kilder: Spenn s296-298, wikipeida, flicker

Barack Obama (Retorikk)

Oppgave 1

"Super Tuesday Speech" som Barack Obama holder er en veldig bra tale. En av grunnene er at han bruker det retoriske grepet "inclusio" dvs at det som blir sagt først og det som blir sagt sist er det som blir husket best. Derfor bygger Barack Obama opp talen slik at de viktigste elementene i talen kommer først og sist. Han bruker også mye gjentakelser av spesielle ord som "frihet" men også slagordet sitt "Yes, we can". Disse ordene blir banket inn i hodene til lytterne. Dette er positive ord som han synes det er veldig viktig at folket får med seg, fordi det er verdier som han står for. Patos som er den ene av de tre veiene til overbevisning bruker Obama flittig. Denne veien appellerer til følelsene, og det er Obama flink til å fremkalle hos lytterne sine. Han tar opp temaer som rører ved dem. Måten han åpner talen sin på gjør at han får med seg lytterne sine gjennom direkte hendvendelse. Som det står i Halvor Nordhaugs kronikk får han lytterne til å føle at de er med på noe stort, og sammen kan de forandre nasjonen til det bedre. Obama bruker også andre retoriske grep, men disse tar han ikke i bruk i samme grad. Han appellerer også til folket gjennom de to andre veien til overbevisning(etos,logos). Han sier ting som høres fornuftig ut(logos) og han taler med troverdighet og tillit(etos), men det han satser mest på er å røre ved følesene til lytterne. Obama bruker også det retoriske grepet Indignatio, som fremkaller harme hos publikum og svekker andres synspunkt. Et eksempel på dette fra talen er når han går til angrep på George Bush på grunn av at han gikk til Krig mot Irak, og hvordan han håndterte den situasjonen.

Aasmund Olavsson Vinje

I dag skal vi ha debatt i norsken. Vi skal debattere for og imot riksmål (bokmål) og landsmål (nynorsk). Vi skal tenke oss tilbake til 1800-tallet. Jeg skal da være Aasmund Olavsson Vinje og stå for hans syn på denne saken. Han er på nynorsksiden. Vinje var en journalist og forfatter og han var en av de første som begynte å bruke landsmål. Han var medlem av "det norske samlaget." formålet var å utgi bøker på landsmål.

Særemne

Jeg har tenkt på å velge Forfatterskap som særemne, selv om jeg ikke har bestemt meg helt enda. Vurderer også da og ta utgangspunkt i romaner skrevet at Jo Nesbø eller Erlend Loe.

Velkommen

Ta en titt på den nye bloggen min!